Hvorfor er det så vanskelig å leve i nuet?
En kollega av meg tok med seg sønnen sin innom jobb en dag. Jeg spurte den lille om hvor gammel han var. Gutten trakk fort opp tre fingrer og sa; "jeg blir snart tre, snart fem år. Da blir jeg stor gutt og skal snart begynne på skolen!"
Det virker som om mennesker i alle aldre har lettere for å fokusere på det som ligger i fremtiden, fremfor det som er akkurat her og nå.
Dette til tross for at nåtiden er det eneste vi har, det eneste vi er sikre på å få oppleve....så hva er problemet?
Å tenke på å leve i nuet gjør meg stresset, for jeg klarer det ikke!
Dermed forsvinner nok hele poenget med det også...jeg for min del gleder meg til huset er ferdig, oppgaven ferdiskrevet og jeg blir godt gift.
Akkurat NÅ gleder jeg meg over godværet ute og helgen som ligger FORAN.
Kanskje ikke det er så galt å glede seg til fortiden, så lenge vi også setter pris på nåtiden og ikke tar det vi har for gitt?
Eller hva?
3 kommentarer:
Åh ja, det er fort gjort å sjå for mykje framover, ønske at tida kunne gå litt fortare. Men når ein ser tilbake, så skjønar ein ikkje kvar tida vart av. Slik er det her òg, med mine to rakettar, og alt eg gjerne skulle ha gjort i og utanfor huset osv osv. Men, som du seier - så lenge ein veit å setja pris på det som er no, så gjer det jo ingenting å gleda seg litt til det som kjem heller :)
ha ei nydeleg vårhelg!
Det eg eigentleg skulle sei var tusen takk for at du la att eit spor hjå meg! :) Vart kjempeglad for å sjå eit nytt navn i kommentar-feltet!
Hei :)
kjekt å få kommentar av deg o ;)
Håpe helgå va bra både for deg, rakettane og mannen :)
Keep up the good work!:)
Legg inn en kommentar