Olav lagde iskaffe til meg i går kveld.
Den var god. Veldig god.
Den var også full av koffein. Sprengfull.
Konsekvensene av det var at jeg lå våken til over kl.04 i natt.
Lys våken.
Olav angret.
Angret på iskaffien han hadda laget.
Nå tillater han ikke iskaffe på meg etter kl.12
Det er greit, for jeg er trøtt.
Veldig trøtt.
Litt for trøtt. Til å skrive.
Må ha koffein.
5 kommentarer:
Hehe, koffeinen får i alle fall fram det beste i deg! Dette var rørende vakkert å lese :)
Haha, nååw!!
Olav kan kanskje gi deg oppskriftå..eller nei, for du trenge d ikkje!!:))
Min kropp har merkelige reaksjoner på koffein... Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd hvis jeg drakk denne drikk... Hamsun ville følt seg flau :P
hehe, eg kjenne problemet-men dessverre blir eg ikkje poetisk, bara lysvåken...og så trøtt som ein dupp.
Marianne: Det kan man da ikke risikere!!!:P ;)
Katrine: Poetisk og poetisk, fru Blom ;)eg blei trøtt te slutt eg o, tok bara litt tid :/ hehe
Legg inn en kommentar